Hva er feilansettelser og hvordan kan de unngås? 

Å oppdage at en nyansatt ikke passer inn på arbeidsplassen er mildt sagt frustrerende, både for bedriften og arbeidstakeren. I stedet for å så tvil om egen rekrutteringsprosess er det ofte lettere for et selskap å legge skylden på den nyansatte. Men kan all ansvar tillegges arbeidstakeren når rekrutteringstabber skjer stadig vekk i arbeidslivet? Hva er årsakene til feilansettelser og hvilke grep bør man ta for å redusere risikoen mest mulig? 

Hva er feilansettelser og hvor vanlige er det? 

Feilansettelser er ansettelser der kandidaten ikke innfrir forventningene til arbeidsgiveren. Det kan være at personen ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene sine eller at han ikke evner å tilpasse seg arbeidsmiljøet. Feilansettelser er ikke et sjeldent fenomen. En ny norsk undersøkelse av Opinion viser at 40% av norske ledere har i det siste året ansatt en person som ikke fungerer i sin stilling. Mest urovekkende er hvor vanlig det er for selskaper å ha flere feilansettelser i løpet av et år. Hele én av syv bedrifter har i det siste året ansatt tre eller flere som de anser som uegnet i sin stilling. Når slike feil skjer så ofte kan det tyde på at problemet ikke ligger hos kandidaten, men hos arbeidsgiveren. 

Hvorfor skjer feilansettelser?  

I undersøkelsen avslører at ledere flest mener de burde gjøre mer for å unngå feilansettelser. De sier at tiden ikke strekker til eller at selskapet har for dårlige rutiner i ansettelsesprosessen. Dette er en prosess som består av to deler: rekruttering og oppfølging. Førstnevnte handler om å bli tilstrekkelig kjent med kandidaten og danne et bilde av hvilke ferdigheter personen har. Et standardgrep er å kontakte referansene til jobbsøkeren. Selv om dette er det vanligste måten å kvalitetssikre prosessen på gjøres det av kun syv av ti selskaper. Enda sjeldnere er det å undersøke arbeidstakeren via sosiale medier eller gjennom et enkelt Google-søk. Dette gjøres kun av 30% av norske selskaper i dag. De fleste av disse er store selskaper som har både tid og økonomi til å gjennomføre grundige ansettelsesprosesser.  

Hva er konsekvensene av feilansettelser? 

Feilansettelser kan koste store summer, både i direkte og indirekte kostnader. Det er dyrt å lønne en ansatt som ikke evner å utføre arbeidsoppgavene sine. Minst like kostbart er det å si opp personen. Prislappen for å sette i gang en ny ansettelsesprosess, samt lønn i oppsigelsestiden kan komme opp i over en million kroner. Selskaper er derfor godt tjent med å bruke mer tid og ressurser på selve ansettelsesprosessen. Den økonomiske investeringen av grundigere rekrutteringsrutiner viser seg å være adskillig billigere enn det koster et selskap å erstatte en ansatt som ikke er skikket til å gjøre jobben sin. 

Feilansettelser kan også ha indirekte konsekvenser. Avhengig av bransjen kan en ansatt som ikke utfører arbeidsoppgavene sine skape misnøye hos selskapets kunder. Skjer dette ofte nok kan det svekke inntrykket og omdømmet kundene har av selskapet, noe som vil koste inntekter på sikt. Feilansettelser kan i tillegg påvirke et arbeidsmiljø. Alle har i løpet av sin tid i arbeidslivet opplevd å ha kollegaer som ikke gjør jobben sin skikkelig. Å ha en person som stadig stikker kjepper i hjulene kan påvirke motivasjonen til de øvrige ansatte noe som kan føre til lavere medarbeidertilfredshet og dårlige arbeidsmiljø. 

En god match 

Mange selskaper har et stort fokus i rekrutteringsprosessen på finne sin drømmekandidat. Flere glemmer derimot at selskapet også bør være en god match for arbeidstakeren! Ofte kan en arbeidsgiver være godt fornøyd med en kandidat samtidig som personen ikke finner seg helt til rette i stillingen. Dette kan skyldes at arbeidsgiveren ikke har gitt en god nok innføring i hva jobben går ut på og hvilke forventninger man har til kandidaten tidlig nok i prosessen. På denne måten har man allerede tråkket i salaten før den nyansatte har hatt sin første arbeidsdag. Det er viktig at begge parter er ærlige med hverandre i rekrutteringsprosessen. Det er vel så mye opp til arbeidsgiveren å være ærlig og åpen slik at kandidaten kan gjøre et mest mulig velinformert valg. Ved å holde tilbake de mindre attraktive sidene ved en jobb vil man gjøre både kandidaten og selskapet en stor bjørnetjeneste i lengden. 

Onboarding av nyansatte 

En vanlig årsak til feilansettelser er at den nyansatte ikke får tilstrekkelig hjelp av selskapet til å tilpasse seg sitt nye arbeidsmiljø. Selv om det åpenbart er viktig at man har gode rekrutteringsrutiner er det også prekært at man har fokus på onboarding av ansatte. Tiltak som introduksjonsprogrammer vil på sikt minske sannsynligheten for feilansettelser. Dette er programmer der den ansatte får en god introduksjon til både arbeidsoppgaver og det sosiale miljøet på arbeidsplassen gjennom tildeling av en fadder. Den nevnte undersøkelsen røper at feilansettelser er tre ganger lavere blant bedrifter som konsekvent bruker slike programmer. Introduksjonsprogrammer kan vare i flere måneder og tar sikte på å integrere personen inn i en arbeidsplass, og ikke minst lære kandidaten om selskapets struktur og kjerneverdier. At den nyansatte får en god innførsel i hva som er bedriftens mål og visjon er essensielt for at han skal forstå hvordan hans stilling og arbeidsoppgaver passer inn i en overordnet plan. 

Få hjelp til å rekruttere! 

En god måte å minimere sannsynligheten for å ende opp med svarteper på kontoret er å få hjelp. Bemannings- og rekrutteringsbransjen er eksperter på å finne den riktige personen for det enkelte selskap. Som mange arbeidsgivere har erfart så er ikke rekruttering en enkel prosess der man kan følge en oppskrift for å oppnå det perfekte resultat. Gode rutiner er et skritt i riktig retning, men dersom man ønsker å sikre seg at man ansetter den riktige personen bør man søke ekstern hjelp av et rekrutteringsbyrå. Denne investeringen er en billig pris å betale sammenlignet med de langsiktige konsekvensene en feilansettelse kan ha på et selskaps økonomi, omdømme og arbeidsmiljø.  

Les mer om våre rekrutteringstjenester her